Wednesday, July 13, 2011

Historisk onsdag: Olav og Märtha

Som jeg skrev forrige onsdag, var Norge på begynnelsen av 1900-tallet en ung, stolt nasjon, ført an av den umåtelig populære kong Haakon og hans dronning Maud. Men det er deres sønn, senere konge og vår alles bestefar, Olav, dagens historiske onsdag skal handle om. I disse romantiske, sommerlige bryllupstider, er ingenting bedre enn å gå tilbake til 21.mars 1929, da Olav og Märtha fikk hverandre, etter en hemmelig, men lykkelig forlovelsestid. (dagens kilder: Ole Morten Mørch-slik levde de, Oslobilder.no)





Det gikk mange rykter om hvilken prinsesse som kunen passe for den unge, kjekke kronprinsen. Både Märtha og hennes søster Astrid ble foreslått, og hadde vært på flere besøk i Oslo. De unge hadde også møttes ved flere familiære tilstelninger, og det er påfallende hvordan Olav og Märtha alltid står i nærheten av hverandre på bilder fra den tiden. Ryktene gikk i vennekretsen hjemme i Norge, og før Olav dro til OL i Amsterdam sommeren 1928, der han skulle delta i seiling, fortalte han sine foreldre at han planla å fri til Märtha. Et kort telegram ankom slottet 11.august. "Alt i orden. Olav"





Imidlertid måtte man jo være sikker på at ingen motsatte seg en allianse mellom Sverige og Norge, unionsoppløsningen var jo ikke så lenge siden, men det viste seg at alle bekymringer var grunnløse. De to unge forelskede hadde holdt forlovelsen hemmelig i flere måneder, men endelig, 12.januar 1929 ble det hele gjort kjent i statsråd, og offisielle meldinger sendt ut. Folk var elleville. Märtha vant alles hjerter. Det fortelles at "det inntagende smil hvormed hun hilste folket under oppkjørselen til slottet, den elegante håndbevegelse som ledsaget dette, og hennes ungdom og skjønnet gav henne med et slag den popularitet som mange andre må kjempe lenge for å vinne." Kronprinsen var ikke mindre populær. "Kronprins Olav vil overalt lett vinne hjertene for seg med sin mandige ungdom og sitt likefremmevesen, som dog ingenlunde mangler kongelig verdighet."

Et kongelig bryllup hadde vi ikke hatt i Norge på mange hundre år. En staselig portal ble satt opp, issøyler flankerte Karl Johans gate, og flagg og faner vaiet. Kong Haakon var fremdeles litt bekymret, han hadde sammen med noen danske gjester beveget seg ned i Bygdøy Allé for å lodde stemningen idet brudeparet kjørte forbi. Han hadde ingenting å uroe seg for. "Aldri har kong Haakon møtt så mange hjertevarme smil som hin marsdag i fjor, da han sprang omkring i Bygdøy Allé i en gammel regnfrakk og hatten i pannen og kikket nervøst etter kronprinsparet som hadde vært på hyldningstog rundt i Oslo..."




Det er ingen tvil om at Olav og Märtha giftet seg av kjærlighet, og begge strålte sammen etter å ha gitt hverandre sitt ja. Tusenvis av mennesker var ute i gatene for å hylle det nye kronprinsparet. Slottsplassen var svart av folk, og i kirken var ikke et øye tørt. En seks ukers bryllupsreise ventet paret, og da de ankom England, der dronning Maud ferierte, skrev hun straks til sin svigerinne, dronning Mary: "Olav og Märtha er hos meg nå, de kom i går med bil, de ser så godt ut, og er strålende lykkelige".


De to fikk et godt liv sammen. Selv fem lange krigsår adskilt, da kongen og kronprinsen oppholdt seg i England, kronprinsessen og barna i USA, kunne ikke rokke ved hvor godt de hadde det sammen. Etter krigen fortsatte de sine plikter her hjemme, Märtha var spesielt engasjert i humanitært arbeid, og jeg trenger vel ikke engang nevne hvor folkelig og omgjengelig kronprins Olav var, i hele sine væremåte.










Kronprinsesse Märtha rakk aldri å bli Norges dronning. Hun gikk bort etter noe tids sykdom, like før sølvbryllupsdagen i mars 1954. På begravelsesdagen hadde 150 000 mennesker samlet seg i gatene for å følge prosesjonen med kisten, som gikk fra Slottet til Domkirken, og deretter til Akershus. Kronprins Olav giftet seg aldri igjen, han levde resten av livet alene. Märtha var hans livs kjærlighet.


1 comment:

Merete said...

Sukk...

Så bra med det kortet: "Alt i orden.Olav" !!