Wednesday, July 6, 2011

Historisk onsdag: Jubileumsutstillingen på Frogner

Vigelandsparken kjenner de fleste. Men mange vet ikke hvilket arrangement som fant sted i Frognerparken før Vigelands skulpturer kom på plass. Året er 1914. Norge feirer hundreårsjubileet som selvstendig nasjon, og en omfattende mønstring og styrking av nasjonalfølelsen er på sin plass. På et kjempeområde som dekket det meste av Frognerparken, med sentrum der Vigelandsparken ligger nå, ble Jubileumsutstillingen 1914 arrangert. En fest og en hyllest til det nye Norge, med ny industri, skipsfart, jordbruk og lyse utsikter. På bildet over ser dere en av broene over Frognerdammen. Bli med på en liten rundtur tilbake til en tid der framtidstroen og optimismen var så sterk, og Norge var en liten, men svulmende nasjon, med et hjerte som banket for sitt land og sin nyerhvervede konge.


Noen av de staute menn i arrangementskomiteen.


De karakteristiske 50 meter høye tårnene over hovedrestauranten, som ble utstillingens kjennemerke. Man ønsket å vise alt det nye Norge hadde og by på, man hadde til og med hentet inn en negerlandsby som eksotisk trekkplaster (noe som forøvrig ble utstillingens mest populære innslag), det fantes tivoli og muligheter for forfriskninger og selvsagt måtte det hele bli en suksess. Nasjonalfølelsen sto så sterkt, og allerede fra åpningsdagen 15.mai 1914 strømmet folk til. Besøkstallene var upåklagelige, med unntak av under en tre-ukers sporveisstreik og panikkdagene i begynnelsen av august da 1.verdenskrig brøt ut. Det ble forøvrig anlagt en egen trikkelinje i Frognerparken under utstillingen. Klimaks i antall besøkende ble nådd på avslutningsdagen 11.oktober, da 100 000 mennesker var innenfor portene.






Et bilde fra landbruksavdelingen.
Selve utstillingen besto bl.a. av en stor industrihall, en maskinhall og en kunstutstillingsbygning, i tillegg til sjøfartsavdelingen, som var anlagt på Skarpsno. Dit laget man en egen liten jernbane. Under åpningen ble det i den store Sangerhallen framført Nils Collett Vogts jubileumskantate, til musikk av Christian Sinding. På tivoliet fantes berg- og dalbane, lilleputtbanen The Flying Scotsman, Huset med forhindringer, og den berømte Kongolandsbyen.



Jeg har ikke funnet så mange bilder av de besøkende, men noen er blitt foreviget på utfulkt til Frognerparken, og poserer stolt for fotografen, kanskje i søndagskåpe, i alle fall med fjong hatt, sixpence, stivet krave og nypussede sko.


De barske herrer med hatt og stokk kan også skimtes, og ikke minst kvinnene i deres lange kjoler og sommerhatter, passerende en av de mange, vakre søylene, bygget opp for anledningen.


På kveldstid var området vakkert belyst, og det må ha vært uhyre stemningsfullt å vandre langs broen over Frognerdammen, arm i arm med sin utkårede, med fargerike lamper mellom trærne og en liten veske over armen. Så stanse midt på broen, legge hodet på den sterke, mandige skulder, puste inn kveldluften, og vite at man er lykkelig.







Noen bilder fra de ulike anleggene.




Kongolandsbyen - der vaskeekte negre drev med sine daglige gjøremål, til offentlig beskuelse fra alle de nysgjerrige besøkende, omtrent som i en dyrehage. I 1914 hadde man neppe sett en neger før, og dette var særdeles eksotisk. Noen av dem var også særdeles avkledd, og kvinnene blottet brystene, ikke bare når hun ammet. Det var andre tider... (og hva det hadde med Norges framskritt og nasjonalfølelse og gjøre er litt uvisst....)





Til slutt et bilde fra sjøfartsavdelingen. Forrige uke møtte vi arbeiderne på Enerhaugen, nå vokser det nye Norge fram. Det er ikke tilfeldig at jeg nevnte kongen. Haakon 7 samlet folket, og sammen med sin lille familie, skapte han et helt spesiellt bånd til nasjonen som ikke ligner mye annet i historien. Neste uke skal jeg skrive litt om vår, på denne tiden, unge kongefamilie, som kom til å bety så mye for landet. Han hørte ingen klasse, men hele folket til!




1 comment:

Tea Kristin said...

Morsomt! Marius' (tipp?)oldefar var faktisk med på utstillingen og fikk diplom for "frugt i sorter". Det henger pent innrammet på stueveggen vår og det er vi veldig glade i! :)