Saturday, July 23, 2011

Det finnes ikke ord....




...våknet i dag til de ufattelige tallene fra Utøya. Jeg gikk hjem fra Trym i morges gjennom borettslagene ved Furuset, alle flagget på halv stang. I går var jeg i sentrum, jeg passerte forbi regjeringskvartalet bare fem minutter før bomben gikk av. Det er ikke mulig å beskrive hva jeg føler. Frykten ungdommene på Utøya må ha kjent når de flyktet fra skuddene...jeg får vondt i magen bare jeg tenker på det. Så mange som har mistet sine kjære, så unge. Min dypeste medfølelse til alle de berørte!!

Jeg skrev det på facebook i går, og jeg vil gjenta det her i dag: Norge er et åpent og trygt demokrati, der vi lever sammen i gjensidig respekt, med rom for ulike politiske syn, der vi sier nei til rasisme. Vi har ytringsfrihet. Politiet bærer ikke våpen. Våre politikere kan bevege seg fritt, det er ikke behov for mengder av politi og militære i gatene. Slik vil vi fortsette å ha det! Vi lar oss ikke kue, knekke, skremme, eller tvinges til taushet. Vi står sammen!


I går, da det fremdeles gikk rykter om at det var en islamsk terrororganisasjon som sto bak, postet jeg dette bildet på fb. Kongen vår, som i 1940 sa NEI til å overgi landet sitt. Han nektet å la seg diktere, Norge er vårt, og det er vi som skal bestemme hva slags samfunn vi ønsker. Nå som vi vet at det er en høyreekstrem gal person som står bak, vil jeg fremdeles si det samme. Vi sier nei til rasisme og diskriminering! Slike mennesker skal ikke få noen makt over oss, vi vil ikke gå rundt og være redde, vi må finne nye krefter.


Bildene på internett, tv og i aviser er ikke til å fatte...Oslo, byen min....




Wednesday, July 20, 2011

Historisk onsdag: Lambertseter - en liten forsmak

Etter å ha hanglet rundt med forkjølelse noen dager, er formen fortsatt ikke helt på topp...kommer sterkere tilbake med historisk onsdag på skikkelig vis om en uke, akkurat nå er energinivået litt for lavt...men en liten forsmak fra Oslos første, skikkelige drabantby Lambertseter, er på sin plass.
Her følger noen hyggelige bilder fra den dagen t-banen kom til Lambertseter 22.mai 1966. Inntil da hadde linjen vært trafikkert av blåtrikken. Kronprins Olav var selvsagt å plass, og vognene var blomsterpyntet etter alle kunstens regler.
Det var tider det!





Det første toget har ankommet Lambertseter stasjon. Senere ble linjen forlenget helt til Bergkrystallen.


Monday, July 18, 2011

Mimremandag: barndommens leker

her kommer en liten galore av amerikansk moro, som gjennomsyret min barndom og holdt meg okkupert i timesvis av gangen. men ingenting rulet som Barbie!!


Popples - bamsene som kunne brette inn i seg selv og bli en ball. Puff Popple, Party Popple... alle hadde navn på P. My little pony - strevde for å finne et bilde av de gammeldagse. Jeg likte best de med flouriserend eman og hale, eller de med regnbuefarger. Og selvsagt hadde jeg klær og stall og skjønnhetssalong.



Dream Glow Barbie - lyste i mørket. Jeg hadde aldri akkurat henne, men drøssevis av annen Barbie-moro.



ja ja men, Ken (barsk?) lyste også i mørket!! ingen tvil om at vi var på 80-tallet!





Reklamen for California Barbie gikk kontinuerlig på Sky Channel, og kontor-Barbie'en (til venstre) hadde klær man kunne snu, så ble det aftenantrekk. wow! jeg drømte om kontor-Barbie, men måtte nøye seg med å leke med venninnens eksemplar...












Til slutt, litt sukkerspinn fra Lady Lovely Locks, som jeg heller ikke hadde, jeg så kun på tegnefilmene på den før nevnte Sky Channel (he he) Lady Lovely Locks hadde vidunerlig, langt hår, og små spenner med dyr på som man kunne feste overalt i dette håret...hun bodde på et slott, og det var vel egentlig hele storyen... det var uskyldige, rosa tider! noen som husker?





Bonus: Keypers, med nøkkel, til å gjemme ting inni!! Jeg hadde den orange marihønene, og gjett om den finnes i sakene mine et eller annet sted fremdeles!!



Det beste var leketøykataloger...var det ikke?




















Friday, July 15, 2011

helg yahoo




og jeg limer inn bilder fra festen;) veldig lenge siden jeg har laget et helt vanlig fotobalbum, uten å scrappe, men det går ikke an å scrappe 350+bilder, og alle er så fine. noen store, noen små, noen veldig store! lovely! nå har jeg bakt grove fajitas (36 kr for åtte grove lomper i butikken = angst! jeg blir provosert, jeg nekter å gi dem pengene mine!) snart kommer mannen, så blir det taco og krim! Barnaby-love! xoxo ha superfin fredag!


Wednesday, July 13, 2011

Historisk onsdag: Olav og Märtha

Som jeg skrev forrige onsdag, var Norge på begynnelsen av 1900-tallet en ung, stolt nasjon, ført an av den umåtelig populære kong Haakon og hans dronning Maud. Men det er deres sønn, senere konge og vår alles bestefar, Olav, dagens historiske onsdag skal handle om. I disse romantiske, sommerlige bryllupstider, er ingenting bedre enn å gå tilbake til 21.mars 1929, da Olav og Märtha fikk hverandre, etter en hemmelig, men lykkelig forlovelsestid. (dagens kilder: Ole Morten Mørch-slik levde de, Oslobilder.no)





Det gikk mange rykter om hvilken prinsesse som kunen passe for den unge, kjekke kronprinsen. Både Märtha og hennes søster Astrid ble foreslått, og hadde vært på flere besøk i Oslo. De unge hadde også møttes ved flere familiære tilstelninger, og det er påfallende hvordan Olav og Märtha alltid står i nærheten av hverandre på bilder fra den tiden. Ryktene gikk i vennekretsen hjemme i Norge, og før Olav dro til OL i Amsterdam sommeren 1928, der han skulle delta i seiling, fortalte han sine foreldre at han planla å fri til Märtha. Et kort telegram ankom slottet 11.august. "Alt i orden. Olav"





Imidlertid måtte man jo være sikker på at ingen motsatte seg en allianse mellom Sverige og Norge, unionsoppløsningen var jo ikke så lenge siden, men det viste seg at alle bekymringer var grunnløse. De to unge forelskede hadde holdt forlovelsen hemmelig i flere måneder, men endelig, 12.januar 1929 ble det hele gjort kjent i statsråd, og offisielle meldinger sendt ut. Folk var elleville. Märtha vant alles hjerter. Det fortelles at "det inntagende smil hvormed hun hilste folket under oppkjørselen til slottet, den elegante håndbevegelse som ledsaget dette, og hennes ungdom og skjønnet gav henne med et slag den popularitet som mange andre må kjempe lenge for å vinne." Kronprinsen var ikke mindre populær. "Kronprins Olav vil overalt lett vinne hjertene for seg med sin mandige ungdom og sitt likefremmevesen, som dog ingenlunde mangler kongelig verdighet."

Et kongelig bryllup hadde vi ikke hatt i Norge på mange hundre år. En staselig portal ble satt opp, issøyler flankerte Karl Johans gate, og flagg og faner vaiet. Kong Haakon var fremdeles litt bekymret, han hadde sammen med noen danske gjester beveget seg ned i Bygdøy Allé for å lodde stemningen idet brudeparet kjørte forbi. Han hadde ingenting å uroe seg for. "Aldri har kong Haakon møtt så mange hjertevarme smil som hin marsdag i fjor, da han sprang omkring i Bygdøy Allé i en gammel regnfrakk og hatten i pannen og kikket nervøst etter kronprinsparet som hadde vært på hyldningstog rundt i Oslo..."




Det er ingen tvil om at Olav og Märtha giftet seg av kjærlighet, og begge strålte sammen etter å ha gitt hverandre sitt ja. Tusenvis av mennesker var ute i gatene for å hylle det nye kronprinsparet. Slottsplassen var svart av folk, og i kirken var ikke et øye tørt. En seks ukers bryllupsreise ventet paret, og da de ankom England, der dronning Maud ferierte, skrev hun straks til sin svigerinne, dronning Mary: "Olav og Märtha er hos meg nå, de kom i går med bil, de ser så godt ut, og er strålende lykkelige".


De to fikk et godt liv sammen. Selv fem lange krigsår adskilt, da kongen og kronprinsen oppholdt seg i England, kronprinsessen og barna i USA, kunne ikke rokke ved hvor godt de hadde det sammen. Etter krigen fortsatte de sine plikter her hjemme, Märtha var spesielt engasjert i humanitært arbeid, og jeg trenger vel ikke engang nevne hvor folkelig og omgjengelig kronprins Olav var, i hele sine væremåte.










Kronprinsesse Märtha rakk aldri å bli Norges dronning. Hun gikk bort etter noe tids sykdom, like før sølvbryllupsdagen i mars 1954. På begravelsesdagen hadde 150 000 mennesker samlet seg i gatene for å følge prosesjonen med kisten, som gikk fra Slottet til Domkirken, og deretter til Akershus. Kronprins Olav giftet seg aldri igjen, han levde resten av livet alene. Märtha var hans livs kjærlighet.


Tuesday, July 12, 2011

Hurra for Ann-Mari!!

Min überkule musketervenninne og kårdekamerat, den store Athos Ann-Mari Røng Seljedal fyller år, på denne herrens dag 13.juli, og hun selvsagt hylles må!
Ann-Mari - du er helt rå (sitat Bare Egil) Måtte vårt vennskap bli langt og lengere enn langt!! Jeg lover deg singstar og biljard til høsten, bare vi kommer hjem fra ferie!!

Historisk Onsdag er ikke avlyst, den kommer bare litt senere, for nå må Ann-Mari feires med disse bildene fra den store Trym&Tove-festen, der hun og hennes lag har hatt quizlykke, og Ann-Mari fikk velge seg, sitat: Den beste premien EVER! love you:D:D


What glorious times!! til venstre: Silje-Kathrin. Ha en fantastisk bursdag Ann-Mari, vi sees før du aner!!




Hurra for Merete - litterær tirsdag

Min gode, gamle (he he) hockey og scrappevenninne Merete har bursdag i dag! (jeg stjal et bilde fra bloggen din jeg!) Det må feires med litterær tirsdag! Merete - du og jeg på Bokloftet snart, det hadde vært noe! Her kommer de tre beste bøkene jeg har lest i det siste, pluss en litt eldre klassisker jeg kommer til å elske for alltid! Gratulerer med dagen Merete!!
Vi-de druknede - Carsten Jensen. 682 sider+ekstramateriale! bortklipte utdrag, etterord, info om skriveprosessen...og så det vakre, vakre omslaget. sukk, det blir ikke bedre! en fantastisk fortelling fra kystbyen Marstal i Danmark, fra Napoleonskrigene til annen verdenskrig, der sjømannslivet gjennomsyrer hver eneste generasjon. Havet gir liv og levebrød, havet tar, havet former dem alle på godt og vondt. etter de nesten 700 sidene er du bitter og innesluttet fordi historien ikke fortsetter. mektig og fantastisk!



Der vi engang gikk - Kjell Westö. Slektshistorie du aldri glemmer. Slutten er musikalsk og vakker som en film, den nye tid har kommet til Helsinki i første del av 1900-tallet, og menneskene vi møter må forme sine nye liv i en ny tid. Kunst, kultur, jazzen dyrkes, økonomien blomstrer, men tragedien ligger også bak. Må leses sakte, og nytes.




Tårnet - Uwe Tellkamp. DDRs borgerskap i årene før murens fall. En familie i Dresden og deres skjebner. Må også leses sakte, Tellkamps beskrivelser av smijernsporter, gulvvur og kabelbaner er fantastiske, fortellingen om det omstendelige og byråkratiske livet i repuplikken likeså. Mennesket i seg selv er ikke viktig. Det er kollektivet. Man må stå sammen. Ubegripelig fascinerende, jeg har forsøkt å tøye boken så lenge som mulig....men nå er det snart slutt...805 sider...dobbeltsukk!





Gerd Brantenbergs St.Croix-trilogi er blant de aller, aller beste bøkene jeg noen gang har lest. Særlig de to første, jeg finner dem fram om og om igjen, både jeg og svigermor ble så fjetret, så satt ut av litterær lykke, at vi ikke leste noe som helst på en lang stund etterpå. Vi ville at den gode følelsen skulle vare ennå litt til....og ennå litt til.... Bøkene følger Inger, og hennes oppvekst i Fredrikstad på 1950 og 60-tallet. Byen og menneskene - man blir så glad i dem, og man vil ikke gi slipp.



Monday, July 11, 2011

Mimre-mandag: yndlingsbarne-tv


I min barndoms nedtelling til skolestart, kan vi mimre litt over fantastisk barne-tv på åttitallet! her er jeg og min kjære litt uenig, han mener nemlig at alle hyggebarne-tv'ene jeg likte, var dønn kjedelige, og ville ha mer action. jeg hadde litt forvirrede forhold hjemme, mens hos ham var alt under kontroll....der har vi nok grunnen. jeg elsket alle serier hvor det var trygt og godt og alt gikk i orden til slutt. Rädda Joppe var så skummelt at jeg måtte skifte kanal, selv om jeg visste at den dumme bamsen ville komme til rette. Jeg var en engstelig sjel. Det skumleste som fantes var Brødrene Dal, men det skal jeg komme tilbake til en annen gang. Portveien 2 var derimot ikke skummelt. Jeg hadde Portveien aktivitetsbøker, jeg kunne sangene, jeg syns Portveien var det hyggeligste som fantes. Eli og Jarl, eller Eli og Terje. Barne-tv på sitt beste!


Eli og Terje er tidsriktig antrukket! Strikking var HOT på åttitallet, også midt på sommeren! En annen favoritt var DJ Cat show på Sky Channel, som vi av en eller annen grunn fikk inn i blokken vår. Hver ettermiddag kom DJ Cat opp av søppelspannet sitt og snakket engelsk, som jeg ikke forsto et plukk av, men moro var det lell. Hver lørdag sto jeg opp kl.08.00 for å se fire timers tegnefilmgalore i Fun Factory. Først My Little Pony, Popples, Lady Lovely Locs og diverse jentefilmer, deretter HeMan, Mask, Transformers og ymse guttefilmer, som var like kule, og til slutt en ordentlig serie, f.eks. Ski Boy. Søndag gikk hele herligheten i reprise, på samme ugudelige tidspunkt, og jeg sto opp da også!



Det var så mange barne-tv-program jeg likte at jeg ikke kan få med alle. Andungen Kvakk Kvakk, skulle vært her, Toget Thomas og vennene hans, Postman Pat, Bertha, Professor Balthazar, Muppet Show og alle de fantastiske øst-europeiske dukkefilmene som kom mot slutten, da hallodamen hadde noen minutter til overs: og nå får me ein litan dokkefilm frå Tsjekkoslovakia. Det var tider det. Muldvarpen og de to gode naboene Pat & Mat får stå som gode representanter for den fantastiske barne-tv-produksjonen som kom fra øst.







Indigo, Indigo ta meg med, til et eventyr langt avsted....


Saturday, July 9, 2011

Special Olympics

Dette er de mest fantastiske idrettsjentene jeg vet om!! Allerede for flere år siden leste jeg en avisreportasje om hvor gøy de hadde når de trente RS sammen i Asker turnforening, og nå har de vært i Special Olympics (OL for utøvere med ulike former for psykisk utviklingshemmninger)
og storforskynt seg av medaljene! 1 gull, 5 sølv og 10 bronse! blir det bedre? Gratulerer til Mari Hegdal, Mathilde Falch, Katelyn Garbin og Kristin Augdahl! Jeg blir så glad når jeg ser hvordan dere elsker idretten deres, dere har rett og slett skjønt det! Utrolig innsats, jeg bøyer meg i støvet!




Katelyn Garbin under sitt ballprogram.



Mari Hegdahl har også full kontroll.





Mathilde Falch hadde feber og halsbetennelse, men det stoppet henne ikke fra å ta gull i ring!! wow! Disse jentene er definitivt mine forbilder! les mer om Norges innsats her og her. Den siste linken går til Special Olympics Norge, der var nemlig ikke bare i turnhallen vi gjorde det bra!


(og forresten, jeg har enda ikke glemt give-away'en! det var ikke så mange som deltok, så jeg har bestemt at alle som deltok skal få ugle i posten, men uten ramme. høres det bra ut? send meg adressen deres, så kommer trykket hjem til dere! ha en super lørdagskveld, i morgen skal jeg sitte i bunad i Østerdalen!)